Forbruksgjeld, typisk forbrukslån og kredittkortgjeld, er en betydelig medvirkende faktor for de fleste med gjeldsproblemer som opplever tvangsinndrivelse via namsmannen. Vi skriver derfor denne artikkelen for å få frem hvordan denne type krav står i en tvangsinndrivelsesprosess, i forhold til andre typer krav.
Markedet florerer av markedsføring av omstartslån, billig forbrukslån og kredittkort. Dessverre kan dette bli dyrt dersom du tar opp mer gjeld enn det du klarer å håndtere. Så lenge du forholder deg til ett kredittkort eller ett forbrukslån, trenger dette ikke å bli et problem, men for mange har det en evne til å balle på seg og utvikle seg til et problem.
Spesielt dersom du tar opp ny gjeld kun med det formålet å betale på gammel gjeld, så er du inne i en ond sirkel. Dette må ikke forveksles med å ta opp nye gjeld med bedre lånebetingelser, såkalt refinansiering, for å innfri gammel gjeld med dårligere betingelser. Dette er uten unntak positivt, vel og merke så lenge det ikke medfører økte låneopptak.
Forbruksgjeld er personlig.
I likhet med det meste av annen personlig gjeld som ikke er stiftet i fellesskap, så er forbruksgjeld personlig. Dette har betydning ved tvangsinndrivelse ved at det ikke kan tas utlegg i eiendeler eller inntekten til ektefelle eller samboer.